En mann som forandret verden

Det hender at jeg ser mørkt på det hele. Den optimistiske T- skjorta fra Changemaker virker bare tøvete og naiv. ”Klart vi kan forandre verden!” Men en helt vanlig skolemorgen gikk det en mann forbi meg på gaten. Og han gjorde det. Han forandret verden rett foran nesen på meg.

Jeg har ingen som helst kunnskap om denne mannen. Hadde aldri sett ham før, selv om jeg går den veien hver dag. Hukommelsen min gadd ikke en gang lagre hvordan han så ut, så dermed er det meget mulig at jeg aldri ser ham igjen. Men jeg gjetter. Kortklippet hår. Blå øyne? Han er en lærer. Elevene hans hører til den gruppen som står i fare for å hoppe av lasset. Det gir ham glede å se at han klarer å plassere en verdifull dråpe motivasjon til norskfaget i de umotivertes hode. Og denne morgenen var han på vei til en helt vanlig dag. Han klarte å spolere det hele. Dagen ble ikke vanlig. Han forandret verden.

Jeg skulle akkurat til å passere ham. ”God morgen!”

Det kom som lyn fra klar himmel. Jeg ble så paff at jeg mumlet ”gd mn”. Sikkert for lavt og for sent til at han hører det. Og så gikk jeg på skolen.

Jeg vil slå et slag for disse hverdagshelter. De som tar opp kampen mot de iskalde normene som holder Norge i et fastfrosset grep. Helter som gjør det mesterstykket å spre glede, for så å forsvinne i mengden. I den sammenheng vil jeg også nevne de tapre som er villige til å ofre sin posisjon som ”normal” ved å starte samtaler med ukjente venner på kollektive transportmidler.