En mann som forandret verden

Det hender at jeg ser mørkt på det hele. Den optimistiske T- skjorta fra Changemaker virker bare tøvete og naiv. ”Klart vi kan forandre verden!” Men en helt vanlig skolemorgen gikk det en mann forbi meg på gaten. Og han gjorde det. Han forandret verden rett foran nesen på meg.

Jeg har ingen som helst kunnskap om denne mannen. Hadde aldri sett ham før, selv om jeg går den veien hver dag. Hukommelsen min gadd ikke en gang lagre hvordan han så ut, så dermed er det meget mulig at jeg aldri ser ham igjen. Men jeg gjetter. Kortklippet hår. Blå øyne? Han er en lærer. Elevene hans hører til den gruppen som står i fare for å hoppe av lasset. Det gir ham glede å se at han klarer å plassere en verdifull dråpe motivasjon til norskfaget i de umotivertes hode. Og denne morgenen var han på vei til en helt vanlig dag. Han klarte å spolere det hele. Dagen ble ikke vanlig. Han forandret verden.

Jeg skulle akkurat til å passere ham. ”God morgen!”

Det kom som lyn fra klar himmel. Jeg ble så paff at jeg mumlet ”gd mn”. Sikkert for lavt og for sent til at han hører det. Og så gikk jeg på skolen.

Jeg vil slå et slag for disse hverdagshelter. De som tar opp kampen mot de iskalde normene som holder Norge i et fastfrosset grep. Helter som gjør det mesterstykket å spre glede, for så å forsvinne i mengden. I den sammenheng vil jeg også nevne de tapre som er villige til å ofre sin posisjon som ”normal” ved å starte samtaler med ukjente venner på kollektive transportmidler.

Kommentarer

Anonym sa…
jeg liker det du skriver.
la oss vise smilefjes og hilse på vår sidemann. buss og trikk er ikke ment for stille typer. da blir det bare butt og kjedlig stemning. la oss sammen snakke, gjøre glade!
hu og hoj, du er min helt!
Silje sa…
Preach it girl! Eg e klar for å sjå nordmenn tina opp litt meir. E løye at en liten hilsen kan gjør dagen så mye bedre. Eg blir alltid glad itte eg har truffe på personer som hilse og smile, eg får lyst te å smila sjøl då.. :)
Kristina sa…
Bra skrevet, Kristine! Eg e heilt enige. Det hende eg ao treffe på sånne og blir ao liga paff å klare nesten ikje få ud "gmn" en gong. Du he rett, det e sånne små ting som ska te for å tina opp det kalde Norge me bur i.
Fru K sa…
Kanskje på tide at eg begynne å gjør det sjøl? eg lige å "hei"e (nogen kalle det å hilse på) folk ute i naturen, for der e det litt lettere å gjennomføre enn i en stor og pulserende by som Bryne. Et sted må man begynne. Men ja, eg e pingla.