Alkohol?
I bedehusbeltet der jeg bor, er alkohol tradisjonelt en ikke- ting for kristne. Dette preger mine holdninger veldig. Skuffelse har vellet opp i meg flere ganger da folk jeg så på som forbilder, viste seg å drikke. Slik er jeg, preget av min kultur. Og jammen er det vanskelig å få av seg disse kulturelle brillene!
Alkohol som sosialt problem må tas på alvor. Besteforeldregenerasjonen har sette dette, og tatt konsekvensen. Jesu etterfølgere kan ikke kose seg med noe som skaper så dype sår. De kan ikke lukke øynene. Jeg har ikke gått i dybden på dette, men kanskje burde jeg det.
Er alkohol et så stort problem i våre dager, at vi kristne må avstå fra et glass vin? Hva ville Jesus gjort? Han drakk vin. Men hva sier det meg? Vin var noe annet i den kulturen. Det fantes nok ”drukkenbolter” på Jesu tid også. De mest ekstreme avholdsfolk hevder at Jesus drakk drue- juice, det er i alle fall det jeg har hørt.
Hva betyr alkoholen i de sosiale sammenhengene? I Norge har man ulike drikkekulturer. Man har helge- fyll som tilbyr en nødutgang bort fra den grå hverdagen. Denne formen for nyting av alkohol ønsker jeg meg ikke. Jeg vil ikke knytte min frihet opp til alkohol, jeg vil heller utvide mine egne grenser over tid enn å bryte alle barrierer på en kveld. Gøy er det sikkert, men er det lurt å hoppe over steg i sin egen utvikling? Virkelig frihet er det i alle fall ikke.
Jeg hører rykter om at kristne andre steder i landet er mer liberale i forhold til alkohol. Bilder av ravende kristne som ikke akkurat vinner sin ektefelle i heder og ære, stormer hodet mitt. En ekkel følelse. Slik er det nok ikke.
Det er forståelig. Selv kjenner jeg også at jeg ønsker å bryte ned fordommene vi har mot oss. For avholdenhet gikk i fra å være et medmenneskelig standpunkt, til å bli loviskhet. De som drikker er syndere, ute av Himmelens rekkevidde. Dette ønsker jeg ikke å kommunisere til menneskene rundt meg.
Alkohol er så mangt. Vin til maten er ikke det samme som å drikke seg bort fra sin egen virkelighet. Mellom disse to ytterpunktene ligger en gigantisk gråsone. Hvor går grensen? Det virker lettest å gå for totalavhold. Livet går helt glimrende uten alkohol, det tviler jeg ikke et sekund på. Jeg kjenner at jeg må få meg et standpunkt. Et gjennomtenkt et.
Paulus sier at vi ikke skal drikke oss fulle på vin (Ef 5,18), men samtidig råder han Timoteus til å drikke litt vin for sin mage. (1.Tim 5,23). Alkoholen er den sammen, konteksten er ulik.
Vet ikke hvor bra bloggemateriale dette var, men jeg ønsker virkelig synspunkter på dette. Bruk kommentarfunksjonen! Alle har vel tanker om dette, et eller annet standpunkt? Ønsker å utvide synsfeltet mitt, rammene mine er så trange...
Kommentarer
Jeg har mange tanker på området, men vet ikke hvor godt de gjør seg på trykk. Kanskje lettere å formidle dem muntlig.
Jeg synes det er kanon at du tar det opp Kristine, for det er et viktig tema. Jeg tror dette emnet representerer noe mye større. Kristendommen er blitt en av mange religioner, med sine lover, regler, instrukser og ikke minst systemer. Folk kan lese brosjyren med alle punktene og vite hva det handler om.
Det er ikke dette jeg lever for. Jeg velger å følge Jesus, ikke kristendommen. Det er nemlig han det handler om. Det er han folk må ta stilling til, ikke "handlingskjedene" og "prinsipphåndboka".
Jeg tror jeg må skrive et innlegg om dette. Jeg har så mange tanker.
Jeg opplevde at da jeg ga opp kristendommen og bare sto tilbake med Jesus, var det ikke lenger så fordømt viktig å ha meninger om alt mulig. Jeg oppdaget at mitt forhold til Jesus har fint lite å gjøre med alkohol, homofili, endetidsteologi, menighetskultur etc etc.
Jeg er ikke så mye imot avholdsprinsippet som det faktum at Jesus blir pakket inn i alskens teologi og kultur og krav og tull og tøys.
Jeg har vært rusavhengig selv, og det var sannelig ikke *kristendommen* som satte meg fri. Det var Jesus. Ikke teologien, men personen. Den samme personen som holder meg oppe selv om jeg skulle finne på å ha helt på trynet holdninger til øl.
Av alt Jesus har satt meg fri fra, er jeg mest takknemlig for at han lot meg få slippe kristendommen. Han er mye mer givende å forholde seg til enn den kristne religionen.
Dessuten er jeg sikker på at han ikke ville brukt et WWJD-armbånd for å vite hvordan han skulle gjøre i alle sammenhenger :P
Sorry, måtte få det ut. Rolig nå.
....likevel kan jeg ikke unngå å tenke på at hvis jeg skal tilgi, hvis jeg skal vise nåde overfor andres ugjerninger, må jeg likevel konstantere, at jo det er ugjerninger de gjør, de gjør noe feil jeg må tilgi, de gjør noe feil jeg må vise nåde for, og dermed føler jeg at jeg igjen dømmer... Til syvende og sist føler jeg at det alltid blir et moralsk spørsmål om hva som er rett og galt!
Heldigvis er det ikke vår, men Guds oppgave å bestemme dette ;)
Ja, dette er verkeleg eit vanskeleg spørsmål. Eg trur ikkje eg har tenkt opp og ned og fram og tilbake på noko livsstils- spørsmål. Eg veit ikkje om eg har landa enda, men dette tenkjer eg: For meg kostar det veldig lite å ikkje drikka alkohol, derfor er det uhyre sjeldan at eg i det heile tatt smakar på det. Samtidig veit eg at for mange er det forbunde med å kosa seg og ha det kjekt. Eg veit og at for nokon er det komplisert med alkohol, og at det kanskje hjelper dei når eg seier nei. Og at mange synest det er befriande at folk som er aktive midt i kyrkja ikkje fordømmer, men og kan kosa seg med eit glas vin.
Det har blitt veldig klart for meg at dette er min veg og at andre har sin veg. Eg kan ikkje påleggja dei å tenkja slik som meg sjølv om eg kan ha ein forestilling om å la vera i solidaritet og nestekjærleik. (Men like mykje fordi eg ikkje er så glad i smaken, og fordi eg likar å ha kontrollen.) Eg synest og det er veldig ok å visa ungane mine at det går an å ha det kjekt utan alkohol. På ein måte skulle eg ynskja eg kunne ta dette og andre vanskelege val for dei, men det kan eg ikkje. Ikkje etter at dei har fylt atten i alle fall.
Bare sidan eg var på din alder har det vore ei rask utvikling. Nå er det mest iingen som er motstandarar av alkohol. Kanskje er det best slik, samtidig som eg som du sørgjer litt over at det er slik.
For femti år sidan fekk ein på ei måte utdelt ei uskriven liste på bedehuset over ting ein kunne/ skulle gjera, og ting ein ikkje kunne gjera. Det var nok både tryggleik og tvangstrøye i at det var slik. Det sparde folk for ein del vanskelege val, og det stengde døra for mykje og mange... Nå kan me i mykje større grad gå på "supermarknaden" og velgja oss eit liv på tvers av alle grenser. Det gjer oss stor fridom og eit stort ansvar. Tenk om eg hadde grubla like mykje over andre etiske val som eg har gjort rundt alkoholen. Kulturen me veks opp i vil prega oss. Om me klarte å ta alle dei store vala i livet gjennom kjærleik til Gud, kjærleik til andre og kjærleik til livet...
Gunnar: Magnus Malm er ein fantastisk skribent og forkynnar. Han er ein visjonær i vår tid. Eg har høyrt han tre-fire gonger på Korsvei- festival, siste gongen nå i sommar. Mange fleire skulle oppdaga han. :)
Dette vart langt,eg siterer ein barnesong til slutt... Og hvor jeg snur eller vender meg er jeg midt i Guds kjærlighet...
Lukka til med alle vanskelege val Kristine. Eg ser du har det utgangspunktet at du reflekterer og vil til botnen av ting i staden for å driva med. Det er flott. Ynskjer deg masse kjærleik og glede.
Funky uncle: Liker kommentarene dine, og ikke minst bloggen din. Jesus vs. kristendom tankegangen har dumpet inn i livet mitt i det siste, en interessant debatt. Jeg vet hva Jesus har gjort for meg, jeg er fullt klar over at jeg lever på nåde. Men jeg vet også at at Jesus er en vei, en vei jeg går på gjennom livet, en vei til livet, en vei gjennom alle valgene mine. Kristendommen setter ingen fri. Reglene som står i "prinsipphånboka" kan være fine å ha, og de fleste av dem ble satt opp i beste mening. Men kulturen forandrer seg, og medmenneskelighet er å møte mennesker der de er, i den tiden de lever i, så det er viktig å stille spørsmål.
Eli: Sant som du sier, nåde først... På tide at du kommer på saron snart? vil jo se deg før du reiser..
Heidi: Takk for kloke ord fra en som har levd lenger og sett mer. Setter pris på at du leser bloggen min!
Men jeg vil bare si at jeg liker måten du tenker på og skriver på, sånn nøytralt sett. Du har ditt fundament i ting, men forstår samtidig at verden er større enn vi alle tror. Vi trenger alle å forstå at det er ting som foregår utenfor våre sirkler og virkelighets-oppfatninger noen ganger. Som troende føler jeg det er viktig å ha en kjerne jeg er 100% overbevist om og trygg på, samtidig som jeg er SØKK åpen for å revurdere mine syn i de tingene som ikke er en VIKTIG del av den kjernen. Sånn virker du, og det er BRA! God bless.
*D e utrolig mange i dette landet så har alkoholrelaterte problemer. Og de ska me ha medmenneskelighet for. Og dette er ofte de svakeste.
*I mange fattige land e d sånn at når mannen har fått lønningå, så går han ut å drikke pga all fortvilelsen og fattigdommen. Og kem går d ut øve. Jo, kånå og ongane så sitte hjemma og ikkje får mat. Disse ska me ha medmenneskelighet for.
*Koffer støtta ein industri (alkoholindustrien) så ødelegge livene te folk!? Dette gjelde for så vidt tobbaksindustriene og. Hadde all den markå så e planta med tobakksplanter våre jordbruksjord, så hadde d våre litt mer mat te de fattigste i verden.
*Kem tjene alkoholen? Har du tenkt på d? Bare alkoholindustrien og deg sjøl. De så tjene millioner av kroner på andre folk sin ødeleggelse og fortvilelse. Kem ska me som krsitne tjena? Gud & andre!!!
Någen fakta om alkohol:
*Gjennomsnittlig så bruke me øve 7000,- per person i Norge på alkohol årlig!
*14% av allmennelgekonsultasjonene i Norge er alkoholrelaterte. Dette e MYE og gir et bilde på kor stort problemet er.
*Statens alkoholrelaterte utgifter er på øve 20 milliarder per år, trolig MYE høgare då d e store mørketall!!!
Ska me forholda oss passive te dette, eller vil me ver gode forbilder så e ein motvekt te denne negative alkoholkulturen.
Som dokk ser, så e dette någe så opptar meg og eg konne fortsatt lenge med mer fakta. Håpe d eg har skreve kan gi et innblikk i kor stort problemet e og ver te ittetanke.
Hilsen Tante Thomas