Elementa

Kjærleiken er eld,
skremmande for
dei som trivst best i
kulde og mørker,
og villig til å sluka
alt det som blir gjeve han,
idet han transformerer
tørre greiner til
glødande kraft.
Han tiner opp
frosne sjeler
og gjer dei så
varme at alt dei kan vera
er nakne!
Men heldigvis er
kjærleiken også
vatn,
svalande,
rennande,
reinsande,
og leikande, styrtande nedover
fjellsida,
stormande gjennom stryk,
med formande,
slipande kraft, som gjer
det spisse og beine
mjukt og rundt,
han er
proppfull av potensiell
for evig
fornybar energi
for den som
har eit transformatorhjarte!
Som lever fordi kjærleiken
også er
luft
lettare enn kyllingdun
og så klår
at ein reint kan gløyma
at han finst,
men blir han borte,
sløkkjer sjelene lyset
og ingen kan nokon sinne
gløyma han igjen.
Her er ein
fin balanse av
små bitar me har observert,
og mindre enn mikroskopiske delar
som me endå ikkje
har tenkt tanken på at finst.
Cellene
tek både brikkene og heilskapen
til seg utan å spørja om slikt,
for andedrag må til,
som kjærleik må til,
for at liv skal vera liv
som ein verkeleg kan leva,
når ein innser at
kjærleiken dessutan
er jord,
eit fast fundament
under føtene,
med god plass til
utfalding av røtene,
som flettar seg inn
i det usette, underlege,
underflatelivet.
Om ein vatnar og sår
i takt og pakt med
vêret og årstidene,
då gror det, og gror det,
grøne vekstar
som pustar ut luft,
drikk av jorda
og som ein dag blir brensel
for elden!
Kjærleiken er
desse fire og
det femte elementet


Kommentarer