Glade barnebarn

Morgenbladet 25.nov., s. 12-13:

Eit intervju med Anthony Giddens som "er blant verdens fremste sosiologer" og som i det siste er "blitt stadig mer miljøengasjert."

Giddens seier mellom anna:

"18 år med intensive klimaforhandlinger i FN-regi har knapt hatt noen effekt, utslippene av drivhusgasser øker voldsomt. Det virker som om forhandlingene følger en slags indre logikk, løsrevet fra den faktiske utviklingen."

"Den globale oppvarmingen kan bli irreversibel. Når den har nådd et visst punkt, er det for sent å handle. Dette punktet nærmer seg raskt."

"Det er problematisk at Norge ønsker å fremstå som en klimavenn samtidig som dere produserer så mye olje og gass."

Morgenbladet spør: "Men Norges økte satsing på fossile energikilder underminerer vel andre lands satsing på fornybar energi, ettersom vi bidrar til å holde prisene på fossile brennstoff nede? Giddens svarar: "Jeg er ikke uenig i det."

På same dei same sidene har Morgenbladet plassert ein reklame frå Statoil. Det er bilete av eit ope hav med ein liten oljeplattform som ser ut til å sveva i dei grå skyene. Statoil skriv:

"De nye store oljefunnene [dette ordet er skrive med rosa] vil glede mange. Ikke minst våre barnebarn."

Statoil skriv meir, og kort oppsummert forklarer dei kva som er årsaka til gleda: Framtidige nordmenn får nemleg halvanna stadsbudsjett i fanget.

Om eg var Statoil, ville dette ha vore siste gongen eg annonserte i Morgenbladet. Makan til frekk plassering av den fine omdøme-byggande annonsen! Utakknemlege fjols!

Ja, eg ser for meg dei glitrande auga til barnebarna våre når dei innser at alt er forandra fordi bestefar og bestemor var så flinke til å finna og til å bruka fossile brensel.

(Irreversible endringar. Ordet går inn og ordet går ut att av hovudet.)

(Diagnose: Sterkt avhengig av svart væske. Dette medfører vrangførestillingar og fastlåste handlingsmønster.)