Nå skal jeg poesi deg noe
Man skal ikke vente på inspirasjonen. Det har jeg lært på skolen. Nå løper jeg fra den.
Ha det bra!
Jeg er trøtt og i dårlig humør. Har akkurat spilt et stykke på piano så dårlig at jeg helst vil sende en beklagelse til komponisten. Han er dessverre død. Viss du leser dette Debussy, så var det ikke meningen å ødelegge kunsten din.
Kanskje jeg skal poesie noe, det pleier å hjelpe. I alle fall på en indirekte og helt absurd måte. Å poesie, er å si noe på en slik måte at det ikke strengt tatt er tilgjengelig for intellektet. Det er å prate til det i deg som aldri forstår, men som lever og puster og føler og alt det der.
Eks?:
Kanskje var
Boksen full
Da jeg kom
Står med fugler
I magen
Og roper av fulleste maskin
At noen må
Stoppe
Selv om det muligens kunne ha vært seriøst, for hvem kan si hva som er kunst med en sikker pekefinger?, så var det altså bare ord som falt ut av fingrene mine.
Nei, huff, nå kommer jeg til å angre noe gruelig. Man skulle tro det ikke var noe fornuftig i hjernen min ut i fra dette glimtet. Ingen grunn til bekymring godtfolk! Dette er ikke en normal tilstand.
Men det var i det minste noen tanker om og rundt og under poesi. Et tema som aldri blir debattert ferdig. Tradisjonell/modernistisk, eller bare tull, eller også logisk, eller svermeri kanskje. Noen kommentarer?
Ha det bra!
Jeg er trøtt og i dårlig humør. Har akkurat spilt et stykke på piano så dårlig at jeg helst vil sende en beklagelse til komponisten. Han er dessverre død. Viss du leser dette Debussy, så var det ikke meningen å ødelegge kunsten din.
Kanskje jeg skal poesie noe, det pleier å hjelpe. I alle fall på en indirekte og helt absurd måte. Å poesie, er å si noe på en slik måte at det ikke strengt tatt er tilgjengelig for intellektet. Det er å prate til det i deg som aldri forstår, men som lever og puster og føler og alt det der.
Eks?:
Kanskje var
Boksen full
Da jeg kom
Står med fugler
I magen
Og roper av fulleste maskin
At noen må
Stoppe
Selv om det muligens kunne ha vært seriøst, for hvem kan si hva som er kunst med en sikker pekefinger?, så var det altså bare ord som falt ut av fingrene mine.
Nei, huff, nå kommer jeg til å angre noe gruelig. Man skulle tro det ikke var noe fornuftig i hjernen min ut i fra dette glimtet. Ingen grunn til bekymring godtfolk! Dette er ikke en normal tilstand.
Men det var i det minste noen tanker om og rundt og under poesi. Et tema som aldri blir debattert ferdig. Tradisjonell/modernistisk, eller bare tull, eller også logisk, eller svermeri kanskje. Noen kommentarer?
Kommentarer
Keep it coming
Neida, joda, kos deg, men ikke regn med at så mange gidder å lese det.
~Dr. Finckenstein - Poesidoktoren
eg regne egentlig ikkje med at så mange gidde å lese, og eg har et anstrengt forhold e bloggen min sjøl, for eg like an ikkje i det heile tatt, så det blir... ja, eg får kanskje snakka med bloggen om dette sjøl. eg kose meg. gjør du det, poesidoktor?