Nå skal jeg poesi deg noe

Man skal ikke vente på inspirasjonen. Det har jeg lært på skolen. Nå løper jeg fra den.
Ha det bra!

Jeg er trøtt og i dårlig humør. Har akkurat spilt et stykke på piano så dårlig at jeg helst vil sende en beklagelse til komponisten. Han er dessverre død. Viss du leser dette Debussy, så var det ikke meningen å ødelegge kunsten din.

Kanskje jeg skal poesie noe, det pleier å hjelpe. I alle fall på en indirekte og helt absurd måte. Å poesie, er å si noe på en slik måte at det ikke strengt tatt er tilgjengelig for intellektet. Det er å prate til det i deg som aldri forstår, men som lever og puster og føler og alt det der.

Eks?:

Kanskje var
Boksen full
Da jeg kom

Står med fugler
I magen
Og roper av fulleste maskin
At noen må

Stoppe


Selv om det muligens kunne ha vært seriøst, for hvem kan si hva som er kunst med en sikker pekefinger?, så var det altså bare ord som falt ut av fingrene mine.

Nei, huff, nå kommer jeg til å angre noe gruelig. Man skulle tro det ikke var noe fornuftig i hjernen min ut i fra dette glimtet. Ingen grunn til bekymring godtfolk! Dette er ikke en normal tilstand.

Men det var i det minste noen tanker om og rundt og under poesi. Et tema som aldri blir debattert ferdig. Tradisjonell/modernistisk, eller bare tull, eller også logisk, eller svermeri kanskje. Noen kommentarer?

Kommentarer

Jan Egil sa…
Hehe, noen ganger er de plassene uten intellekt de gøyeste plassene å være, alt som kalles liv får bare fritt utspill.

Keep it coming
Anonym sa…
Nei dette var noe rablete smøreri, gamle ørn. Ække bra i det hele tatt!

Neida, joda, kos deg, men ikke regn med at så mange gidder å lese det.

~Dr. Finckenstein - Poesidoktoren
Silje sa…
Lev i nuet, fortsett å smi mens jernet e varmt.. Det e sånn med malingen óg, ein kan alltid dra malerkosten opp og ner, men det e ikkje alltid ein blir fornøyd med det som komme.. Men alikevel så kan ein finne gode biter som ein kan bruke i et mesterverk.. (hehe.. Det e du så kan skriva, ikkje meg. :)) Keep it coming! Ikkje ver redd for nye malingsstrøk og nye farger, du ser ittekvart ka så e kjempe bra og ka så e bra. :)Kjekt å lesa at du tørr å prøva. Glede meg te å treffa deg igjen i påsken! Dine tanka forblir alltid vakkre for meg! :) Love you!
Fru K sa…
søte, snille, silje. snakkes snart. soon.

eg regne egentlig ikkje med at så mange gidde å lese, og eg har et anstrengt forhold e bloggen min sjøl, for eg like an ikkje i det heile tatt, så det blir... ja, eg får kanskje snakka med bloggen om dette sjøl. eg kose meg. gjør du det, poesidoktor?