Visjon og opposisjon til inspirasjon?

Allgergisk mot politikk? Ikke les dette. Det er bare jeg som prøver meg som politisk kommentator.

Jeg er direkte inne fra åpent KrF møte. Gjennomsnittsalderen er 70. Dersom jeg trekker fra overdrivelsen, lander den på minst 65. En mann synger ”Jerusalem, Jerusalem”. Nå kommer Høybråten. Nei, mannen skulle visst synge to sanger til. Her har jeg sensurert en del av notatene mine. De ble unødvendig sterkt kritiske. Det finner sin naturlige forklaring i at jeg syntes situasjonen var pinlig.

Nå kommer han. Akkurat som på TV. Åpner med selvironi og vitser fra Stortinget. Tema: KrF: Visjon og opposisjon til inspirasjon. Partiet har fått mer frihet. De skal bygge partiet. Selv om de mistet halve stortingsgruppen skal ingen legge merke til det når de ser resultatet av innsatsen deres. Her var det mange fine ord. Politisk verksted! Lyder skjønt. En levende organisme.

For det 2. (holder opp to fingre). Mobilisere verdibevegelse. Nestekjærlighet. Betrodd for å forvalte. Opplevelser og verdier som ikke kan kjøpes for penger. Bygge et samfunn nedenifra; lokale tiltak, frivillighet, familien.

Familieparti; også for enpersonsfamilier. Skape gode hjem.

Det er umulig å ikke velge side i politikken, sier han. I forhold til fattige, utstøtte etc. Det skal være klart for alle hvor KrF befinner seg.

Kritikk av regjeringen. Jeg gidder ikke notere. Alt for mange punkter. De er slettes ikke så uvesentlige at de fortjente at jeg ikke skrev dem ned.

Jeg observerer min egen tankeaktivitet. Jeg må si at jeg liker verdiene. Et alternativ til materialismen. Vi trenger det, men få vil høre. Jeg tror jeg blir med på å tale for døve ører.

Jesus drev ikke politisk virksomhet. Det stemmer det, alle KrF kritiske trossøsken. Men partiet driver ikke misjon. De løfter opp verdier. Høybråten sier at han vil ha høye verdier uten å støte folk fra seg. Ved å vise i praksis i stedet for å holde fine taler.

Mine tanker: Kristen moral er umulig å etterleve for mennesket. Man kan ikke legge opp landets lover slik at de som ikke bryr seg det minste om Jesus må drive med umulige høydehopp. I det moralske tilfellet tror jeg vi er kalt til å forkynne nåde, ikke tilrettelegge samfunnet slik at det passer best for den syndfrie. På det praktiske området, det området politikken dekker, er vi kalt til å gi brød til dem som trenger det. Jeg synes ikke det er kult av oss kristne å prøve å få mest mulig penger ut av regjeringen til våre ting. Vi burde gå sammen om å holde oss oppe ved egen hjelp og gi statlige skattepenger til de som trenger det mer enn oss. Syke for eksempel. Ideelt sett i alle fall.

Jeg synes KrF er bra jeg. Jeg er mindre uenig med dem enn med andre partier.

Dersom du leser dette, Høybråten: Silje og Berit ville blitt glade for en autograf.

Kommentarer

funky_uncle sa…
"Dersom jeg trekker fra overdrivelsen, lander den på minst 65." Hehe!

Jeg lurer meg unna politikken selv, men skal jeg først kommentere den,vil jeg si at om Høybråten mener det du sitere ham på, har han min fulle støtte. Jeg tror vi er mange som er lei av å bli pådyttet moral. Dvs, alle har en moral, men det er selvsagt vanskelig for en kristen politiker å forsvare intellektuelt og logisk et ståsted han/hun i utgangspunktet har bare fordi det står i bibelen, eller rettere sagt deres tolkning av den. Det hjelper ikke å referere til en bok folk ikke tror på. Eh, det var vel egentlig akkurat det du selv sa, når jeg tenker meg om.

Politisk nåde er et fint konsept å tenke på. Evt. nådefull politikk.