Hun som ikke fikset alt

Et møte mellom to mennesker. Den ene har fattet det, sier hun. Hun har tatt i mot Sannheten, den som menneskeheten til alle tider har skreket etter det. Hun presenterer sin teori med overbevisende argumenter og ord av positiv valør; nåde, kjærlighet, fred og håp.

Så står det plutselig en mann ved siden av de to. Han ser på dem begge og sier. ”Mine barn! Dere som ikke fikser det, dere som ikke makter å leve ”kristelig”, mine elskede! Se på meg og mitt kors. Armene mine er åpne for dere begge. ”

Hun som mener at hun fikser det, får en lett rykning i munnviken, og venstre øyebryn hever seg irritert. ”Jesus, se nå her, jeg har kontrollen i denne situasjonen, hør på ordene jeg sier! Om et lite øyeblikk har jeg fått hedningen frelst. Og så kommer du og sier at jeg ikke fikser det? Jesus, nåden, den har jeg kontroll på, kom ikke her og…”

Monologen avbrytes. Den andre jenta har gått bort til Jesus. Han smiler til henne. Hun tar ham i hånden, og så går de ut i livet sammen. Hun som vet at hun ikke fikser det, og han som har fikset alt.

Kommentarer

Elisabeth sa…
du skrive bra, kristine! det må eg sei...
MJosephine sa…
ja du gjær d...