Øyeblikkets filosofi

En morgen som alle andre. Noe skjer i hodet mitt. Det sier klikk. Jeg filosoferer. Slike ting skjer ikke for ofte.

Hva er et øyeblikk? Jeg går til kilden; Det norske Samlagets Bokmålsordliste. Der står det blant annet; ørlita stund, akkurat nå. Nå er jeg veldig mye klokere enn i stad.

Jeg demonterer ordet. Øye: sanseorgan som registrer elektromagnetisk stråling innenfor bølgelengden 400-700 nm. Blikk: øyekast. Øyekast? Øye: Som nevnt tidligere. Kast: Å tilføre noe kraft slik at det forflytter seg i gass eller væske.

Slik demontering av ord er farlig. Til slutt hører jeg ordet ”øyeblikk”, men har ingen anelse hva ordet prøver å si meg.

Et øyeblikk er verdifullt. Om man definerer det som en enkelt registrert sanseopplevelse, eller som et noe lengre tidsrom, så utgjør øyeblikkene det vi kaller livet.

Dersom livet dreier seg om øyeblikk, så gjelder det jammen å samle seg flest mulig positive slike på øyeblikkskontoen. Det er umulig å spare øyeblikk for å bruke dem senere. De kommer ubønnhørlig, de kan ikke stanses, de må fylles. Etter en slik filosofi er søvnen menneskets fiende, men samtidig vår nødvendige følgesvenn. Søvnen gjør at de våkne øyeblikkene kan utnyttes maksimalt.

Øyeblikkene kan være skrekkelig like. Noen skremmes av rutinen, mens andre elsker den. Øyeblikkene er kanskje nokså like utenpå, men inni mennesket ligger den store forskjellen. Fra den ene rutinehandlingen til den neste, har man nemlig samlet seg opp enda flere øyeblikk. Hva så? Nei nettopp, hva så?

Dersom døden er øyeblikket da øyeblikkene opphører, da bør man klamre seg fast til de øyeblikkene man har. Leve livet. En logisk slutning ut i fra øyeblikkets filosofi. Men hva skal man med et lager av lykkelige øyeblikk i et ulykkelig øyeblikk? Og hva skal man gjøre med øyeblikkene når konseptet øyeblikk ikke lenger eksisterer?

Kanskje døden fungerer slik at de som har flest positive øyeblikk på kontoen, får utdelt et diplom. Ut i fra livsstilen vår kan det i alle fall se ut som om mange tror nettopp dette.

Hjernecellene mine begynner å bli andpustne av all tenkingen. Og jeg må erkjenne at øyeblikkets filosofi kommer til kort der døden inntrer.

Jeg lever i troen på en evighet. En evighet der øyeblikkets tyranni ikke lenger finnes.

Noen lesere som fortsatt henger med? I så fall, bra jobbet, jeg er en hobbyfilosof aller nederste på nybegynnerstadiet. Hvitt belte i filosofi. Jeg har forresten brukt opp noen av øyeblikkene dine. Beklager.

Kommentarer

Anonym sa…
Tips:
det finnes bachelorgrad i filosofi... :-)
Avsluttende oppgave er å skrive en egen filosoferende oppgave!
Marge sa…
Har du kvitt belte, har eg gjønåsiktigt. Eller bare gjønåsiktige skolisser. Du e jammen reflekterte Kristine. Kvalitetsblogg!
Fru K sa…
Takk for tipset, "anonym" Har en liten mistanke om hvem du er :-)

Dokke andre tri, takk så mye. Godt æg ikkje får søksmål mot meg angående tapte øyeblikk.