Rapport fra et støvkorn

Jeg tenker for mye. For øyeblikk er hodet mitt nær ved å sprenges. Det er først i det siste jeg har begynt å tenke på at jeg tenker for mye. Jeg lar aldri hodet mitt hvile, hvert øyeblikk må fylles av en meningsfull tanke, og viss jeg skal koble av, må jeg sitte og se på himmelen i 2 minutter og tenke på et meningsfullt ingenting. Nå tenker jeg mye på hvordan jeg skal klare å tenke mindre. Selvmotsigelse… Fornuftens fiende.

Påsken har gått sin gang. Jeg lot meg frustrere over hvor lite Jesus er i fokus. Påsken er grunnen til at jeg har evig liv. Nja, er det så stort? De kommersielle kreftene har ikke helt klart å ødelegge påsken for oss enda, hold skansene folkens!

Fikk en liten åndelig aha – opplevelse. Jeg har jo overbevist meg selv om at bønnelivet mitt er et resultat av en lengsel etter å være i Jesu nærvær. Har fått inn noen faste bønneevner. Jeg vet at vi skal være utholdne i bønnen, noe som ofte kan være en kamp, men kampen skal ikke bli et slik ork at det tar fra oss gleden av tre inn for Guds trone. Tenker ofte at jeg bør skjerpe meg og be mer. Samvittigheten plager meg. Ikke noe bra i det hele tatt! Første påskedag satte jeg foten ned. Jeg lot ”pliktbønnene” ligge, og gikk inn for lovprisningsbønn ut i fra salme 103. Det var herlig. Bønnelivet skal ikke være en byrde, byrdene kan godt være en del av bønnelivet, men ikke være alt.

Jeg var på årets første besøk i kirken på påskenattsgudstjeneste. Den gikk for det meste med på å tenke på hva som var positivt og hva som var negativt. Det viste seg å være mindre lurt, et godt eksempel på hvordan for mye tenking kan ødelegge mye… Men nattverden var fantastisk. Sitte i rundt alteret og få del i Kristi død og oppstandelse så konkret, se på de andre og tenke på det guddommelige fellesskapet vi har.

Nei, nå får jeg ikke lov til å tenke mer. Skuldrene er anspente. Det ble plutselig så mye på skolen! Gud har jo alltid velsignet meg på det området, men nå blir jeg stressa fordi jeg ikke ønsker å miste de ”velsigna” karakterene. I stedet for å hvile i troen på at Han har roen på utdanningen min… Dumme menneske. Men Han vet hvordan jeg er skapt, Han kommer i hu at jeg er støv… Bibelen har det herligeste perspektivet på livet mitt: Elsket over alt annet, men svak som et støvkorn. Gud vet det!

Kommentarer

Anne sa…
Fytti du skrive bra Kristine!
Æg kjenne te d der å tenka litt for møje. Men trøst deg m at i mange situasjona så æ d bra au!:)
Snakkes!
Fru K sa…
Takk :) Ska me laga en klubb? Samles og gjøre ting som ikke er godt for noenting... Skummelt!