Styrke?

Møtet på fredag var skikkelig utfordrende for meg. Da det ble invitert fram til forbønn, følte jeg at jeg måtte gå fram. Har aldri følt noe liknende tidligere. Det var som om jeg ble kallet til noe.

Ble litt betenkt. Gud har hadde nok bommet litt, for jeg er et håpløst tilfelle. Men jeg måtte jo fram. Jesus vet at jeg ikke er noe supermenneske, og når jeg er svak, kan Han fylle meg med sin styrke som en erstatning for min menneskelige "styrke".

Det var herlig at Gud ropte på meg. Ikke noe ”hopp i taket og klapp i hendene” -herlig, men bare slik at jeg vet at Gud vil bruke meg. Det var litt vondt/herlig, for jeg vet jo at jeg kommer til å svikte ved ”et par” anledninger. Men gjorde ikke mange av heltene fra gamletestamentet det samme? Gud viser sin styrke i svake mennesker.

Og selvfølgelig måtte jeg jo demonstrere dette poenget like etter møtet. Gikk rett på trynet, kan ikke fatte at jeg kunne gjøre noe så dumt! Men Gud er klar for å løfte meg opp igjen, og hjelpe meg gjennom konsekvensene av tabben min. Ny nåde…