Halleluja! (selv om jeg ikke er karismatisk av meg)

Om alle kvelder kunna ha vært som i går! Hadde skikkelig vondt i munnvikene etter møtet, klarte ikke la være å smile under lovsangen. Hvorfor? Fordi det er så deilig å kunne erklære at Jesus skal være Kongen i hjertet mitt, at synden er død i meg, og at Jesus har all makt.

Allmektig…

Hjertet mitt var fylt av kjærlighet, jeg kjenner den kommer av og til, de stundene jeg søker Gud med hele meg. Det gjør at hjertet mitt holder på å sprenge, for en deilig følelse. Og det beste er at kjærligheten vil ut! Ut til menneskene…

Berit debuterte som gitarist på et ”skikkelig” møte. Jeg er så stolt av henne! Hun har ikke akkurat jobbet lite for å få drømmen til å gå i oppfyllelse. Tror jeg trenger litt av den stå-på-evnen. Drømmer om å skrive, men jeg skriver jo nesten ikke lenger! Det gjør meg trist, men jeg legger ikke hendene på tastaturet av den grunn..

Før var det også et stort ønske for meg å kunne lede folk i lovsang. Men jeg tror ikke det lenger, jeg har funnet en annen tjeneste jeg elsker. For nei, jeg er ikke flink nok til å synge, ikke flink nok til å spille på en scene. Men det tror jeg heller ikke hadde vært sunt for meg. Tror kanskje at det at jeg stod foran noen ville ha blitt en klikk i hodet som kunne ha hindret den ekte tilbedelse.

I begynnelsen av sommerferien hadde jeg aldri trodd at tjenestene mine på Saron i høst skulle dreie seg om bønn. Jeg er ikke akkurat ”flink” til å be, ikke spesielt utholdende, men fytti så lyst jeg har til å lære! Bønn er nøkkelen til Himmelriket, noen som er klare for å låse opp? Håper virkelig dette er noe Gud har lyst til å lede meg videre inn i, at jeg må få oppdage mer og mer i bønnens verden.

Har lest ferdig ”Forbønn -mer enn bønn”, og selv om jeg selvfølgelig har den ”sunne skepsisen” som skal til når jeg leser en slik bok, så har jeg plukket opp en del ting. Be konkret, be utfordrende, ikke holde tilbake, ikke undervurdere Gud, sette grenser i Hans navn…
Møtet i går var et konkret bønnesvar, Gud demonstrerte sin makt over tankene som reiser seg mot Ham! (nesten så jeg får lyst til å legge til et HALLELUJA! her, men jeg er jo ikke den karismatiske typen :) Nedbrytende tanker dukker ofte opp i hodet når jeg ønsker å søke Gud.

Når vi har mest å vinne i Jesu navn, vil djevelen motarbeide det mest. Svært så logisk og forutsigbart, så få gang på å be mot at dette skal skje! For Gud har autoritet til å kaste tankene ut av oss, om vi bare gir Ham lov!