Hvorfor skal jeg vaske føttene når jeg er ren?


”Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørker dem med linkledet som han hadde rundt livet. Han kommer så til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri skal du vaske mine føtter,» sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen,» svarte Jesus. Da sier Peter: «Herre, vask ikke bare føttene, men også hendene og hodet!» Jesus svarte: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene»”.
Joh. 13,4-10


Dersom jeg lot være å vaske føttene over svært lang tid, tja, skal vi si et år, ville det sannsynligvis ha dukket opp både fotsopp, blemmer, gnagsår og sist men ikke minst, en skikkelig vond lukt. Dette ville gitt meg store problemer med å bevege meg, og jeg ville sannsynligvis blitt sittende for meg selv for å sleppe smertene. Men jeg trodde jeg var ren for Gud, hvorfor er Jesus da så klar for å vaske føttene?

Selv om vi er vasket i Jesu blod, så rene at Gud ikke kan se en eneste liten ting å klage på, så er det uunngåelig at føttene faktisk kommer i kontakt med skitten på jorden. For Jesus har jo befalt oss til nettopp dette, å gå ut til alle folkeslag. Selv om Gud ikke ser skitten, så vet Jesus at det er umulig å la være å få den. Vi er jo tross alt stuck med det gamle mennesket vårt! Og for å gjøre det lettere for oss å gjøre det Jesus vil, så tilbyr Han seg å vaske bort fotsoppen. Kanskje, men bare kanskje, er dette litt av poenget med å be om tilgivelse. For det er jo ærlig talt litt forvirrende å vite at en for alltid, og under alle omstendigheter vil være ren for Gud, men på samme tid måtte vaske seg på føttene! Jeg tror ærlig talt det ikke er så sykt mange som vil merke at jeg prøver å spre Jesu kjærlighet dersom jeg ikke klarer å gå til dem. For nei, jeg vil ikke klare å gå dersom samvittigheten hele tiden forteller meg at jeg er en synder av dimensjoner. Som Gunnar så klokt sa, så mister jeg troen på meg selv, ikke på Gud. Så da er det greit å få tilgivelse daglig av Jesus.

Æsj, dette var vanskelig å få på papiret. Håper i alle fall det var noen som tok poenget.

Kommentarer

Anonym sa…
jeg forstod til slutt hva du ville fram til :)
jeg liker det som kommer ut av ditt hode og ut på weben...
det er noe magisk...
jesu fred