Kjære dagbok. Akkurat, ja..

Rydda i den overfylte kommoden min i går. Jeg fant den gamle dagboken min, men den har jeg egentlig funnet ganske ofte. Det som gjorde at dette ble annerledes, var at jeg faktisk fikk opp den utrolig solide dagboklåsen! Jeg følte meg som en proff-advanced låsåpner! Men poenget..

Det er skummelt med dagbøker. Fjortis dagbøker er så absolutt diggbare, men ikke de fra da jeg var ni. Det jeg er akkurat nå, er et resultat av hvert eneste sekund tidligere i livet mitt. Og i går fant jeg igjen noen av de sekundene som var glemt. Alle navn, utenom Sofus, er dekknavn i disse små utdragene.

”I dag har eg fått eit husdyr. Det er ein snegel med hus han heiter Sofus”

”No har eg lyst å blir forfatter. Men eg seier det ikkje”

”Det er noko som er litt dumt. Klara er alltid i lag med Marit eller Per og ikkje med meg”

”I dag har eg sett heile reinbuen. Etterpå fekk eg glede inne i meg. Eg ringde til Kari. Ho kunne komma til meg! Eg forstår det ikkje. I går og i dag har eg vore så glad inni i meg. Det er så god følelse.”

”..Bestefar er klarare i tankane. Han håldt ein slaks andakt for oss. Eg forstod det slik at han snart skulle døy. I morgon skal eg til byen.”

”I dag har eg vore hjå Marte. Klara var og med. Når eg hadde åte, og kom inn til dei sa dei at det var dumt eg kom. For dei lekte så gøy. Då blei eg lei.”


For en rar unge! Vet ikke hva mer jeg har å si. Dette har altså formet den personen jeg er i dag. Det er så mye rart som svømmer rundt i hjernen min som jeg ikke kjenner til! Sofus ble forresten tråkket på, han som skulle bli sirkus-snegle og alt! (husker enda hvem som gjorde det.... No hard feeling.)

Kommentarer

Astri sa…
Dødsbra Kristine! Du va en glube å tenkande unge.. :0)
obs sa…
Eg vonar at den som tråkka sund Sofus har teke Sjølkritikk. Det vonar eg, og no skal eg til Loyd. Han er snill. Me skal sjå fotballkamp. Det vert kjekt. Helsing Gunnar, 5 år.