Frustrert
For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. Salme 103, 14
Med utgangpunkt i dette verset snakket jeg med Gud i går. Han vet at jeg er et menneske. På langt nær perfekt. Derfor satte jeg meg ned og var et sytete barn. Det har jeg lov til å være. Jeg ble litt småirritert på Gud. Det er så mye jeg ikke forstår! Egentlig er det kjempeflott at jeg ikke forstår alt, dersom jeg forstod Gud, ville Gud ha vært som en blyant. Jeg forstår hvordan en blyant fungerer. Det er fordi en blyant ikke er så komplisert. Gud er komplisert, heldigvis. For å være ærlig, så forstår jeg ikke blyanten heller, men det var det eneste jeg kom på som jeg forstod litt av.
Verset som gav utgangspunkt for min frustrasjon, var dette:
Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen. Joh. 14,12
Dette har Jesus sagt, og Han holder det han lover. Problemet er, jeg gjør ikke de gjerningene Han gjør. Jeg har ikke vekket opp så mange døde i det siste, og har ikke latt Gud helbrede så mye som en lillefinger gjennom meg. Hva er feilen!
Jeg tror jo! Jeg tror virkelig! Er det jeg som gjør noe feil, kjenner jeg ham ikke godt nok til å gjøre disse gjerningene? Jesus sier at det skjer dersom en tror, han sier ikke noe om at det finnes en åndelig aldersgrense på disse tingene. Dersom vi kunne gjøre disse gjerningene! Folk kunne fått sett Guds rike! Hvorfor lar Han det ikke skje? Fordi vi ikke er villige? Jeg er sikker på at en eller annen plass i nærheten sitter det mennesker som er villige til å leve for Livet.
Jeg tenker selvfølgelig på store under. Dette kommer som en naturlig effekt av siste del av verset. Større gjerninger. Er dette det samme som større under?
Jesus sitt oppdrag var å fullføre en eneste gjerning. Gjerningen var å elske oss slik Gud gjør det. Kanskje er egentlig verset ment som en oppfordring til å elske? Men vi kan ikke elske som Jesus gjorde, så dersom gjerningen er å elske, kan vi aldre gjøre større gjerninger.
Så da er jeg tilbake til undrene. Og da er jeg også tilbake til problemet med at den som tror skal utføre disse gjerningen. Jeg tror. Jeg tror jeg er litt frustrert.
Med utgangpunkt i dette verset snakket jeg med Gud i går. Han vet at jeg er et menneske. På langt nær perfekt. Derfor satte jeg meg ned og var et sytete barn. Det har jeg lov til å være. Jeg ble litt småirritert på Gud. Det er så mye jeg ikke forstår! Egentlig er det kjempeflott at jeg ikke forstår alt, dersom jeg forstod Gud, ville Gud ha vært som en blyant. Jeg forstår hvordan en blyant fungerer. Det er fordi en blyant ikke er så komplisert. Gud er komplisert, heldigvis. For å være ærlig, så forstår jeg ikke blyanten heller, men det var det eneste jeg kom på som jeg forstod litt av.
Verset som gav utgangspunkt for min frustrasjon, var dette:
Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen. Joh. 14,12
Dette har Jesus sagt, og Han holder det han lover. Problemet er, jeg gjør ikke de gjerningene Han gjør. Jeg har ikke vekket opp så mange døde i det siste, og har ikke latt Gud helbrede så mye som en lillefinger gjennom meg. Hva er feilen!
Jeg tror jo! Jeg tror virkelig! Er det jeg som gjør noe feil, kjenner jeg ham ikke godt nok til å gjøre disse gjerningene? Jesus sier at det skjer dersom en tror, han sier ikke noe om at det finnes en åndelig aldersgrense på disse tingene. Dersom vi kunne gjøre disse gjerningene! Folk kunne fått sett Guds rike! Hvorfor lar Han det ikke skje? Fordi vi ikke er villige? Jeg er sikker på at en eller annen plass i nærheten sitter det mennesker som er villige til å leve for Livet.
Jeg tenker selvfølgelig på store under. Dette kommer som en naturlig effekt av siste del av verset. Større gjerninger. Er dette det samme som større under?
Jesus sitt oppdrag var å fullføre en eneste gjerning. Gjerningen var å elske oss slik Gud gjør det. Kanskje er egentlig verset ment som en oppfordring til å elske? Men vi kan ikke elske som Jesus gjorde, så dersom gjerningen er å elske, kan vi aldre gjøre større gjerninger.
Så da er jeg tilbake til undrene. Og da er jeg også tilbake til problemet med at den som tror skal utføre disse gjerningen. Jeg tror. Jeg tror jeg er litt frustrert.
Kommentarer