So vått?

Jeg har egentlig ikke så mange tanker i dag. Men har noen oppdaget tingene som skjer ute? Det er jo rene action! Bladene spretter, det blir grønt, nytt liv, lammene kommer, vipene synger, er ikke det noe å lovprise Gud for? Disse undrene skjer hver vår, men nettopp fordi Gud gjør dette hvert år, glemmer jeg å takke.

Jeg har tenkt litt på det med Peter som går på vannet. Han tror at Jesus holder ham oppe, derfor gjør han dette vågestykket. Problemet mitt er at jeg ikke finner vannet. Jeg skulle gjerne ha gått på bølgene, for jeg vet at Jesus holder meg, men jeg er så utrolig blind at jeg ikke ser utfordringene! Ja, jeg vet at de er der, men jeg ser ikke min egen posisjon i dem. Det blir kanskje litt feil å si at jeg ikke ser dem. Det mest korrekte ville vel være at jeg ikke oppfatter dem.

Dess mindre kontroll jeg har, dess mer kontroll kan Gud ta. Det er skikkelig skummelt. Her en dag fikk jeg se et vann, kanskje var det bare en sølepytt, men allikevel.. Jeg gikk, og sa til Gud at her er det bare han som kunne gjøre noe. Det eneste jeg er sikker på er at jeg ikke druknet, og jeg fikk ikke helt sove fordi jeg var så glad. Gud jobber i menneskenes indre, men kanskje vil jeg en dag se et resultat av spaserturen min på det våte element.