Kanskje (kan skje)

Slapp blogger!!!!!! Fy meg! Problemet er at jeg ikke tenker store tanker for tiden, bare masse små. Og jeg er litt redd for å utlevere meg selv for mye, så derfor har jeg vært klok nok til å holde fingrene av bloggefatet en stund. Selvfølgelig ønsker jeg å være åpen med mine kjære lesere, men alle vet at det er enkelte ting som hører hjemme blant de nærmeste vennene.

Det er rart hvor lenge en skal måtte be for venner og sånn. Det står jo i Bibelen at vi skal være utholdne i bønnen, men hva er egentlig vitsen? Glemmer Gud bønnen vår etter en stund, og så må vi spørre ham på nytt? Omtrent som en smådistre gammel dame? Betyr mengden bønner noe? Ja, de betyr noe dersom jeg skal bygge opp et kjærlighetsforhold til Gud, da må Han få høre om lengslene mine mer enn en gang. Jeg må ikke gi opp bønnekamper, men ha tro på at Gud fortsatt kan gjøre det "umulige" etter et par årog stole på at Han hører. Det skal åpnes for den som banker. Dess flere bank, dess letter åpner en døren. Guds prosesser i menneskene er ikke småting, og storting tar tid! (jfr. med hvor lang tid det tar før en sak går gjennom det norske stortinget) Skal noe gjøres skikkelig tar det tid. Skal noe stort rives ned og noe fantastisk bygges opp, tar det tid. Ikke fordi Gud er treg, men fordi menneskene det skal bygges i er "trege". Kanskje...