Jeg skal lovsynge i all evighet

Jeg må ærlig innrømme at lovsang ikke alltid er så gøy. Dersom jeg er sliten og trøtt blir det vanskelig å gi Gud takk med sang. For å gi takk på denne måten må jeg ha et overskudd å gi av. Heldigvis går det an å lovprise på andre måter enn med sang, så det gjør i grunnen ikke så mye at jeg av og til er sliten.

Noen ganger er det derimot herlig å lovsynge. "Feelingen" er der, og jeg kan få lov til å gi uttrykk for hvor høyt jeg elsker Jesus. Ofte klarer jeg ikke la være å smile, det er umulig når jeg tenker på hvor stor kjærligheten er. Det har ingenting med å gjøre at jeg elsker Ham mer i lovsangen enn ellers. Jeg kan være glad i sjokolade selv om jeg ikke spiser det hele tiden. Jeg gir uttrykk for gleden ved å spise sjokoladen, og når jeg ikke spiser vil jeg strekke meg etter å få tak i sjokoladen.

Løftene sier at jeg skal få lovprise Gud i all evighet. Høres kanskje litt kjedelig ut. Men i evigheten slepper jeg å drasse på den plagsomme delen av meg meg. Tankene som flyr i alle retninger, lysten til å være "flink" og trøttheten. Alt dette skal bort og mere til. Det eneste som står igjen er den delen som lengter etter å kunne lovprise med hele seg. Det skal bli herlig. I mellomtiden får jeg prøve å forestille meg hvordan det blir, det gjør det hele litt lettere.