En lang tanke.
Jeg er såpass klar i toppen, at jeg merker at bloggefenomenet er på vei ut. Dersom ingen skriver, vil ingen lese. Derfor kan jeg kanskje våge litt mer, det blir jo ikke lest uansett!
Selvfølgelig må du bare lese, dersom du finnes..
Denne bloggesiden er som en heftig berg- og dal - bane. Slik er livet. Slik vil det alltid være. Denne teorien har jeg etter hvert oppfattet, så når jeg er nede, bare venter jeg på å gå opp igjen. Jeg tar det ikke så tungt, for jeg gleder meg til å lære. Jeg tror jeg lærer best i motgang. For det er når det er mørkt at lyset skinner sterkest.
Nå kan jeg gledelig si at nå er jeg der, nokså nær toppen. Herlig. Jeg prøver faktisk å forstå det jeg leser i Bibelen, og jeg har funnet glede i å be. Har atter en gang erfart at det fungerer.
Sist fredag gjorde jeg noe svært modig. Jeg dumpet Saron. Jeg elsker miljøet, og det å gi slipp på et møte er slettes ikke gøy. Det jeg gjorde, var at jeg ble med Berit til Kristiansand. Og ikke nok med det, vi gikk til og med på Filadelfia. Skeptiske meg, beveget meg inn i en pinsmenighet…
Det ble, ikke overraskende, talt om den Hellige Ånd. Faktisk tok de for seg det mest elementære, så det var lett for en ”konservativ” troende å henge med. De hadde et par bra poeng, jeg må innrømme det…
Jeg hadde ikke hørt så mye om å bli døpt i Den Hellige Ånd. Etter å ha vært der, tror jeg heller ikke at det er nødvendig for å være en ”god kristen”.
Jeg vil si at det er en av mange måter å si ja til Guds gaver. Gud vil ikke presse gavene sine på meg. Det er ikke som julaften der en er nøtt til å bli glad for alt du får. Hos Gud kan jeg ta et valg på om jeg ønsker gavene Hans- om jeg ønsker å gå i planene Han har lagt for meg. Han vil ikke tvinge meg. Jeg valgte å gå fram til forbønn. Selv om jeg var kritisk, jeg er jo ikke sånn karismatisk av meg. Men jeg visste at det var opp til Gud, og jeg sa ja til å motta gavene hans. Så var det gjort.
Neste dag hoppet et par bibelvers i mot meg. De gav svarene skeptikeren søkte.
Jeg er en fersking i tungetale, det er rart det der. Jeg som pleide frike ut når noen sa noe rart. Men jeg prøver å bruke det, det er uforståelig og godt.
Sa ordene inne i meg i en norsk- time. Fulgte ikke med, men plutselig brukte læreren ordet ”tungetale” i undervisningen. Det er ikke et ord vi bruker ofte, så jeg stokk litt. Var hun tankeleser? Jeg kom fram til at Gud ville at jeg skulle følge med. Tror jeg…..
Selvfølgelig må du bare lese, dersom du finnes..
Denne bloggesiden er som en heftig berg- og dal - bane. Slik er livet. Slik vil det alltid være. Denne teorien har jeg etter hvert oppfattet, så når jeg er nede, bare venter jeg på å gå opp igjen. Jeg tar det ikke så tungt, for jeg gleder meg til å lære. Jeg tror jeg lærer best i motgang. For det er når det er mørkt at lyset skinner sterkest.
Nå kan jeg gledelig si at nå er jeg der, nokså nær toppen. Herlig. Jeg prøver faktisk å forstå det jeg leser i Bibelen, og jeg har funnet glede i å be. Har atter en gang erfart at det fungerer.
Sist fredag gjorde jeg noe svært modig. Jeg dumpet Saron. Jeg elsker miljøet, og det å gi slipp på et møte er slettes ikke gøy. Det jeg gjorde, var at jeg ble med Berit til Kristiansand. Og ikke nok med det, vi gikk til og med på Filadelfia. Skeptiske meg, beveget meg inn i en pinsmenighet…
Det ble, ikke overraskende, talt om den Hellige Ånd. Faktisk tok de for seg det mest elementære, så det var lett for en ”konservativ” troende å henge med. De hadde et par bra poeng, jeg må innrømme det…
Jeg hadde ikke hørt så mye om å bli døpt i Den Hellige Ånd. Etter å ha vært der, tror jeg heller ikke at det er nødvendig for å være en ”god kristen”.
Jeg vil si at det er en av mange måter å si ja til Guds gaver. Gud vil ikke presse gavene sine på meg. Det er ikke som julaften der en er nøtt til å bli glad for alt du får. Hos Gud kan jeg ta et valg på om jeg ønsker gavene Hans- om jeg ønsker å gå i planene Han har lagt for meg. Han vil ikke tvinge meg. Jeg valgte å gå fram til forbønn. Selv om jeg var kritisk, jeg er jo ikke sånn karismatisk av meg. Men jeg visste at det var opp til Gud, og jeg sa ja til å motta gavene hans. Så var det gjort.
Neste dag hoppet et par bibelvers i mot meg. De gav svarene skeptikeren søkte.
Jeg er en fersking i tungetale, det er rart det der. Jeg som pleide frike ut når noen sa noe rart. Men jeg prøver å bruke det, det er uforståelig og godt.
Sa ordene inne i meg i en norsk- time. Fulgte ikke med, men plutselig brukte læreren ordet ”tungetale” i undervisningen. Det er ikke et ord vi bruker ofte, så jeg stokk litt. Var hun tankeleser? Jeg kom fram til at Gud ville at jeg skulle følge med. Tror jeg…..
Kommentarer