Tid og drømmer

Jeg har aldri kommet lenger enn der jeg er nå. Akkurat her. Alt jeg noensinne har brukt tiden på, har resultert i denne utgaven av meg. Ganske skremmende. Hva har jeg fått igjen for alt strevet?
Snart får jeg meg egen data. Gleder meg helt enormt. Da kan jeg fange tiden på papiret. Når jeg går ute detter det mange skildringer ned i hodet mitt. De fyller tiden min. Men denne tiden forsvinner når jeg glemmer dem. Jeg mister den fylte tiden. Nå skal jeg lagre den.
Min største drøm er å skrive noe. Noe skikkelig. En historie. Tenkte en tanke i norsken i dag. Vi lærte om synsvinkel. Det irriterte meg. Samfunnet vil samle ordene i reglenes rammer. "Dere må bare skrive, så lenge vi holder rammene" skrikes det. Dra meg baklengs ut av fuglekassa. Min drøm er å knuse rammene. Fange tiden på den måten jeg vil. Det må være en herlig følelse.
Jeg lengter etter å skildre det vakre i alle mennesker på papir. For alle er vakre. Sjelen er en vakker fugl som lengter etter frihet.
Men det er en ting som skremmer meg. For å skrive bra må en kunne være i karakterens tanker. Man må bli kjent med en fremmed ut og inn. En fremmed som ble født i hodet mitt. Og det som fødes i mitt hode vil bære mine fingeravtrykk, jeg vil komme til å måtte utlevere meg selv. Jeg gleder meg.