Hvor ble det av håpet?

- Tro: Vi tror at Jesus døde for oss, og at vi gjennom Han blir frelst.

- Kjælighet: Guds kjælighet ruler! Et litt ømmere punkt er vel kanskje vår kjælighet til hverandre. Vi skal elske våre medmennesker slik som Jesus elsker oss og dem. Det funker dårlig. Noen som får det til? Da tar jeg med glede i mot tips..

- Håp: Vi håper på et liv etter døden, og lengter så sterkt at vi ikke klarer å tenke på noe annet. I nød og trengsel er vi ikke redde, fordi håpet er en trøst når en er på bunnen. Stoooooopppp!!! Dette stemmer jo ikke!!! Når jeg er nede, tenker jeg ikke at " Jeg vet at Gud vil hjelpe meg hjem", men jeg tenker " Æsj, jammen sa jeg smør. Der stakk Gud, Han er nok ikke glad i meg lenger.." Håpet har sin hennsikt! Om jeg bare tok til meg de løftene som står i Bibelen! Wow!!! Om mor og far hadde lovet at jeg skulle få en ny sykkel (?!) til jul, så hadde jeg nok mer enn håpet på at nettopp det kom til å skje. Jeg hadde planlagt sykkelturer, kjøpt sykkel hansker, ja hele pakka. Men når Gud flere ganger lover meg evig liv? Burde jeg da ikke håpe så sterkt at jeg lot det få innflytelse på alt jeg gjør? Lytte til reiseguiden ( Bibelen ), få med meg en hel haug med venner ( det blir jo konge!!), og hoppe opp og ned av bare forventing?
Ja, hvor ble det egentlig av håpet?