Vi er ikke gode nok

Jeg skulle ønske at jeg og Guds barn sånn generelt kunne få SE! Alt for mange går med lapper for sine åndelige øyne. På lappene står det at vi ikke er gode nok til å la Gud bruke oss. Ikke gode nok til å være Guds vitner. Ikke åndelige nok til å lytte til Gud. Ikke flinke nok til å bruke det vi kan. Ikke sterke nok til å gjøre det som er vanskelig i livet. Ikke modige nok til å ta oppgjør med samvittigheten.
Derfor lar jeg det heller være. Jeg tror på Gud, men hvem ville vel satse livet på en bro som en TROR er sikker, når en heller kan bli stående på landjorden som en VET ikke forsvinner?

Tanken er i grunnen helt riktig. Vi kan ikke gjøre noen ting. Hva er vitsen med at vi vitner i øst og vest, om ikke Gud åpner hjertene deres? Hva gjør det om en synger som ei lerke, om ikke Gud øser sin Ånd over lovsangen? Så drit i! Jeg er ikke god nok. Jeg er ingenting! Men Gud er alt! Skulle ønske jeg kunne gi opp alt, og la Gud leve livet mitt! Jeg vil, vil, vil, vil! Om Gud vil snakke, så snakker Han. Om Gud vil bruke meg, så gjør Han det. Det eneste Han vil ha er et klarsignal fra meg. Jeg er ikke en robot Han styrer som Han vil. Jeg må ønske å tjene Ham, men det er også alt. Den Allmektige trenger ikke hjelp, Han er bare så glad i meg at jeg slipper å gjøre noe under tvang!

Men, dette er noe jeg fint kan skrive, uten at jeg i lever det ut. Det er Dusten igjen (se forigge innlegg..). Han lar den sikre veien se ut som en usikker hengebro. Gud hiver oss ikke ut i noe Han vet at vi ikke kommer til å overleve, bare for underholdningens skyld.
Her kommer et lite innvendig rollespill. Med i stykket er Gud (G), De to personene inne meg: Snillingen (S), og Dusten (D).
G: Ser du den jenta der borte?
D: Hun som ser femti hakk kulere ut en meg, og kan gjøre meg til mobbeoffer?
S: Ja.
G: Hun trenger meg. Gå og fortell henne om nåden. Jeg elsker henne.
S: Lover du å være med, Far?
G: Jeg er alltid med deg.
D: Det er det du sier nå. Men hvordan vet jeg at du ikke bare lar meg i stikken? Er du klar over hvor lenge og hardt jeg har arbeidet for å bli akseptert?
S: Jeg er klar! Gud er jo med!
D: Dumdristige ku! La meg forklare. Jeg kan ikke snakke for meg, kommer sikkert til å stamme. Er ikke spesielt åndelig av meg for tiden, kommer sikkert til å omvende henne til feil side.
G: Jeg skal gjøre jobben for deg, bare stol på meg!
D: Kommer ikke på tale. Prøv en annen. Jeg har den aksepten jeg ønsker meg hos denne jenta, har ikke spesielt lyst å bli stemplet hyper kristen. Jeg kommer til himmelen, jenta får komme med om hun vil. See ya!

Ønsker du å få med deg dette stykket live, er det bare å møte opp i hodet mitt. Forestilling sånn ca en gang til dagen...