Så logisk!
Det er så utrolig frustrerende! Dette med at det er så logisk. Selvfølgelig er det mer logisk å oppmuntre en venn, en å få ham til å gråte. Det er mer logisk å gjøre det gode enn det onde. Dersom jeg smaker litt på ordet godt, kommer jeg fram til et par punkter: - Dette er et ord av poitiv karakter. - Godt har ikke noe med ondt å gjøre, det er tvert i mot et antonym. - Det bøyes godt-bedre-best, også i denne rekken kommer ordets utelukkende positve karakter til syne. - Godt smaker bedre på tungen enn ordet ondt. Ondt vil jeg helst ikke smake på, bare lyden av det får meg til å brekke meg (billedlig talt, selvfølgelig..). Altså, da kan jeg atter en gang, denne gangen med en vitenskapelig analyse av ordene i ryggen, konstatere at det er mer logisk å gjøre godt enn det er å gjøre ondt.
Om en setter denne logiske tanken ut i praksis, burde en ende opp som Jesu like. Hvorfor er jeg ikke da en vandrende helgen? Jeg vet jo så inderlig vel at det ikke kommer godt ut av ondt. Dette faktum har frustrert meg over lenger tid. Men plutselig her en dag, plumet jeg oppi svaret. Om det var tilfredstillende? Tja.. "Vi vet at loven er av Ånden, men jeg er et avmektig menneske, SOLGT TIL SYNDEN. For jeg skjønner ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr det gjør jeg... .... Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg" Rom7, 14- 15 og 20
DEN HVITE SVANE: ET BLIDE SOM IKKE BLE FULLSTENDIG.
Det var en vakker sommerdag på Risøya. Jeg bestemte meg for å dingle med bena i vannet. Men det er min sjebne som kortvokst, at bena ikke alltid rekker ned til vannet. Jeg måtte derfor sitte å late som om jeg dinglet med bena i vannet. Patetisk. Utpå vannet kruset en svane. En hvit svane. Eller? Den var hvit fra naturen sin side, men på grunn av det skitne vannet, var den nå så godt som grå. Det gikk opp et lys for meg. Jeg var den svanen! Jesus har vasket meg hvit, men på grunn av den verden jeg lever i blir jeg grå. Men sånn rent teknisk sett, så er det ingen som tvinger svanen til å stikke hodet under vannet, er det vel? Derfor, kan ikke også jeg la være å stikke hodet ned i synden? Om jeg holder hodet oppe, kan jeg forbli hvit, og være det jeg burde, et blide på Guds renhet. Men her stopper dette idiotiske bildet. Svanen lever av det som er i vannet, og er 100% avhengig av det. I tillegg kan den fly. Dumme svane!!!!!!!
KUNNE- ERFARE- VITE
Det er mye jeg kan i teorien. Men det betyr ikke at jeg vet det. Det at et faktum er kommet til meg gjennom trykte bokstaver i en bok, betyr ikke at jeg vet det. Et eksempel: Før mente jeg å forstå at vi alle er syndige og trenger Jesus. Men synden min, den så jeg ikke. Hadde til tider vanskelig for å finne noe å be om tilgivelse for. Jeg var ikke så syndig, jeg. Jeg kunne teorien, men jeg visste det ikke. Det er noe helt annet å huske en setning, enn å forstå hva den betyr. Plutselig en dag fikk jeg den erfaringen jeg trengte. Alle syndene mine fullte hodet. Det resulterte i noe så sjeldent, i alle fall i mitt tilfelle, som tårer. Det var den dagen jeg fikk vite det jeg alltid hadde kunnet. At jeg er syndig og avhengig av nÃ¥den.
SMART ELLER DUM?
Jeg er det en kaller skoleflink. Er det det samme som å være smart? Det at jeg kan lese en tekst og huske den til prøven neste dag, er ikke bare det å ha en fungerende hukommelse og en vilje til å lese? Å være smart er kunne lage nye tanker, bruke sin hjerne. Ikke det å kunne huske noe en annen hjerne har funnet ut...
Om en setter denne logiske tanken ut i praksis, burde en ende opp som Jesu like. Hvorfor er jeg ikke da en vandrende helgen? Jeg vet jo så inderlig vel at det ikke kommer godt ut av ondt. Dette faktum har frustrert meg over lenger tid. Men plutselig her en dag, plumet jeg oppi svaret. Om det var tilfredstillende? Tja.. "Vi vet at loven er av Ånden, men jeg er et avmektig menneske, SOLGT TIL SYNDEN. For jeg skjønner ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr det gjør jeg... .... Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg" Rom7, 14- 15 og 20
DEN HVITE SVANE: ET BLIDE SOM IKKE BLE FULLSTENDIG.
Det var en vakker sommerdag på Risøya. Jeg bestemte meg for å dingle med bena i vannet. Men det er min sjebne som kortvokst, at bena ikke alltid rekker ned til vannet. Jeg måtte derfor sitte å late som om jeg dinglet med bena i vannet. Patetisk. Utpå vannet kruset en svane. En hvit svane. Eller? Den var hvit fra naturen sin side, men på grunn av det skitne vannet, var den nå så godt som grå. Det gikk opp et lys for meg. Jeg var den svanen! Jesus har vasket meg hvit, men på grunn av den verden jeg lever i blir jeg grå. Men sånn rent teknisk sett, så er det ingen som tvinger svanen til å stikke hodet under vannet, er det vel? Derfor, kan ikke også jeg la være å stikke hodet ned i synden? Om jeg holder hodet oppe, kan jeg forbli hvit, og være det jeg burde, et blide på Guds renhet. Men her stopper dette idiotiske bildet. Svanen lever av det som er i vannet, og er 100% avhengig av det. I tillegg kan den fly. Dumme svane!!!!!!!
KUNNE- ERFARE- VITE
Det er mye jeg kan i teorien. Men det betyr ikke at jeg vet det. Det at et faktum er kommet til meg gjennom trykte bokstaver i en bok, betyr ikke at jeg vet det. Et eksempel: Før mente jeg å forstå at vi alle er syndige og trenger Jesus. Men synden min, den så jeg ikke. Hadde til tider vanskelig for å finne noe å be om tilgivelse for. Jeg var ikke så syndig, jeg. Jeg kunne teorien, men jeg visste det ikke. Det er noe helt annet å huske en setning, enn å forstå hva den betyr. Plutselig en dag fikk jeg den erfaringen jeg trengte. Alle syndene mine fullte hodet. Det resulterte i noe så sjeldent, i alle fall i mitt tilfelle, som tårer. Det var den dagen jeg fikk vite det jeg alltid hadde kunnet. At jeg er syndig og avhengig av nÃ¥den.
SMART ELLER DUM?
Jeg er det en kaller skoleflink. Er det det samme som å være smart? Det at jeg kan lese en tekst og huske den til prøven neste dag, er ikke bare det å ha en fungerende hukommelse og en vilje til å lese? Å være smart er kunne lage nye tanker, bruke sin hjerne. Ikke det å kunne huske noe en annen hjerne har funnet ut...
Kommentarer