Når ble det vakre materialistisk?
ET SPEILBILDE AV GUDS SKJØNNHET MØTER PENGENE
Her en dag besøkte jeg Yorkminster, en storslått katedral i York. Den kan kun beskrives med et ord: vakkert..... Noe så vakkert at du løfter blikket mot glassmaleriet, og bare ønsker å tilegner deg skjønnheten. Det sirlig dekorerte taket er siste stopp før himmelen. Og så er det sangen. Jenter så små som dukker synger med klare, lyse stemmer, i nydelig harmoni med bass og tenor. De tegner himmelen med tonene, akkurat som byggningen beskriver den med menneskenes utilstrekkelige evner. Vi kan aldre beskrive Gud som Han er, men vi kan prøve.
Det var en liten ting som ødela dette vakre. Suvenir butikken... Her, i bygget som priser vår Far, finnes det noe så billig som viskelær og blyanter med bilder av katedralen. Djevelens materialisme trenger seg inn mellom de usynlige sprekkene i murveggene. Også dette bygget måtte falle. Men selvfølegelig ser jeg nødvendigheten av dette. Det trengs penger for å holde ting vedlike. Det er så utrolig skremmende. Pengenes makt skyller over oss som en flodbølge. Og det er ingenting å gjøre. Det gir meg en følelse av motløshet. Ting er DØDE! Skal vi la døde ting styre vår verden? Er det døde alt vi lengter etter? Vi bruker livene våre til å tjene penger. Å eie, er lykken. Jeg vil flykte bort fra dette, jeg lengter etter det virkelige og levende. Men hvor finner jeg dette? I en kirke der jeg møter på billige salgstriks?
Her en dag besøkte jeg Yorkminster, en storslått katedral i York. Den kan kun beskrives med et ord: vakkert..... Noe så vakkert at du løfter blikket mot glassmaleriet, og bare ønsker å tilegner deg skjønnheten. Det sirlig dekorerte taket er siste stopp før himmelen. Og så er det sangen. Jenter så små som dukker synger med klare, lyse stemmer, i nydelig harmoni med bass og tenor. De tegner himmelen med tonene, akkurat som byggningen beskriver den med menneskenes utilstrekkelige evner. Vi kan aldre beskrive Gud som Han er, men vi kan prøve.
Det var en liten ting som ødela dette vakre. Suvenir butikken... Her, i bygget som priser vår Far, finnes det noe så billig som viskelær og blyanter med bilder av katedralen. Djevelens materialisme trenger seg inn mellom de usynlige sprekkene i murveggene. Også dette bygget måtte falle. Men selvfølegelig ser jeg nødvendigheten av dette. Det trengs penger for å holde ting vedlike. Det er så utrolig skremmende. Pengenes makt skyller over oss som en flodbølge. Og det er ingenting å gjøre. Det gir meg en følelse av motløshet. Ting er DØDE! Skal vi la døde ting styre vår verden? Er det døde alt vi lengter etter? Vi bruker livene våre til å tjene penger. Å eie, er lykken. Jeg vil flykte bort fra dette, jeg lengter etter det virkelige og levende. Men hvor finner jeg dette? I en kirke der jeg møter på billige salgstriks?
Kommentarer