ID
Hvem er jeg? Ofte spør jeg meg selv dette spørsmålet. Jeg er tross alt tenåring. Tenkte jeg skulle prøve å få det ned på "papiret".
Jeg har en trang til å skille meg litt ut. Ikke følge flokken. Prøver å kvitte meg med enkelte egenskaper. Selv om jeg ikke ønsker å ha disse egenskapene, ønsker jeg at andre skal ha dem. Hvorfor? Fordi dersom alle andre mistet dem, ville jeg ikke skille meg ut. Ta for eksempel klær. Så sent som i fjor, drev jeg som så mange andre, med å skvise beina ned i et par Miss Sixty bukser. Dette stilte jeg meg ikke kritisk til, alle andre hadde dem jo også. På den tiden strevde jeg med å passe inn. Være en av alle. Men etter en stund, fant jeg ut at det alle andre gjorde, kanskje ikke var så bra. Miss Sixty sitter som pølseskinn over rompa og lårene og har "Low waist" for å vise undertøyet til resten av verden. Hm. Ørlite sexfikserende kanskje? Det er en grunn til at Paulus kledde oss i Guds fulle rustning ( Ef. 6, tror jeg), og ikke i Guds fulle undertøy. Undertøyet skal skjules, det skal ikke en rustning.
Yes, så da sluttet jeg med disse buksene. Jeg sluttet også med alt som heter rosa. Dette med fargen, for å være annerledes enn andre jenter. Det er ikke noe galt med den fargen, den er søt den. Men poenget er, jeg ville ikke være søt.
I væremåte tok jeg også en ny vei. Jeg kurerte meg selv for shoppegalskap , eller kanskje jeg burde si at det var Gud som gjorde det. Plutselig så jeg hvor håpløst det var. Det ser ut som om folk tror en blir lykkelig av å eie. Skriver nok mer utdypende om dette en annen gang, jeg blir så provosert av dette at jeg sliter med å formulere meg... Men det kommer:-)
Jeg sluttet å være redd for folk. Fikk en gang høre at enebarn har lavere sosial IQ enn andre. Au. Kan nok stemme det, ja. Jeg har min fortid som usosial skolefrik, som fikk venner på grunn av at vi hadde "banan- is" i fryseren. Hrmf, vil helst ikke snakke om det. Men uansett, så ba jeg Gud om frimodighet, og
det fikk jeg.
Jeg begynte å drite i utseende. Ble så utrolig irritert over jenters streben etter å se bra ut! Gud gjør ikke noe hallveis bra, djevelen har gjort en god jobb med hjernevaskingen sin på dette området. Jeg gadd ikke mer av det.
Jeg ble litt hardere. Suppete jentefilmer står langt nede på plakaten. Jeg var lei av bli plassert i bås som "jente". De skal gråte mye, være forfengelige, være livredde for edderkopper og andre drapsmaskiner i innsektsriket, og elske shopping. Fytti grisen! Men etterhvert viser det seg, at selv om jag har lagt noen av "jentetingene" på hylla, har jeg ikke kvittet meg med dem som virkelig gjør skade. Misunnelse...., trenger ikke si mer.
Yes, det var litt om " imaget" mitt. Vet ikke helt, jeg....
Jeg har en trang til å skille meg litt ut. Ikke følge flokken. Prøver å kvitte meg med enkelte egenskaper. Selv om jeg ikke ønsker å ha disse egenskapene, ønsker jeg at andre skal ha dem. Hvorfor? Fordi dersom alle andre mistet dem, ville jeg ikke skille meg ut. Ta for eksempel klær. Så sent som i fjor, drev jeg som så mange andre, med å skvise beina ned i et par Miss Sixty bukser. Dette stilte jeg meg ikke kritisk til, alle andre hadde dem jo også. På den tiden strevde jeg med å passe inn. Være en av alle. Men etter en stund, fant jeg ut at det alle andre gjorde, kanskje ikke var så bra. Miss Sixty sitter som pølseskinn over rompa og lårene og har "Low waist" for å vise undertøyet til resten av verden. Hm. Ørlite sexfikserende kanskje? Det er en grunn til at Paulus kledde oss i Guds fulle rustning ( Ef. 6, tror jeg), og ikke i Guds fulle undertøy. Undertøyet skal skjules, det skal ikke en rustning.
Yes, så da sluttet jeg med disse buksene. Jeg sluttet også med alt som heter rosa. Dette med fargen, for å være annerledes enn andre jenter. Det er ikke noe galt med den fargen, den er søt den. Men poenget er, jeg ville ikke være søt.
I væremåte tok jeg også en ny vei. Jeg kurerte meg selv for shoppegalskap , eller kanskje jeg burde si at det var Gud som gjorde det. Plutselig så jeg hvor håpløst det var. Det ser ut som om folk tror en blir lykkelig av å eie. Skriver nok mer utdypende om dette en annen gang, jeg blir så provosert av dette at jeg sliter med å formulere meg... Men det kommer:-)
Jeg sluttet å være redd for folk. Fikk en gang høre at enebarn har lavere sosial IQ enn andre. Au. Kan nok stemme det, ja. Jeg har min fortid som usosial skolefrik, som fikk venner på grunn av at vi hadde "banan- is" i fryseren. Hrmf, vil helst ikke snakke om det. Men uansett, så ba jeg Gud om frimodighet, og
det fikk jeg.
Jeg begynte å drite i utseende. Ble så utrolig irritert over jenters streben etter å se bra ut! Gud gjør ikke noe hallveis bra, djevelen har gjort en god jobb med hjernevaskingen sin på dette området. Jeg gadd ikke mer av det.
Jeg ble litt hardere. Suppete jentefilmer står langt nede på plakaten. Jeg var lei av bli plassert i bås som "jente". De skal gråte mye, være forfengelige, være livredde for edderkopper og andre drapsmaskiner i innsektsriket, og elske shopping. Fytti grisen! Men etterhvert viser det seg, at selv om jag har lagt noen av "jentetingene" på hylla, har jeg ikke kvittet meg med dem som virkelig gjør skade. Misunnelse...., trenger ikke si mer.
Yes, det var litt om " imaget" mitt. Vet ikke helt, jeg....
Kommentarer